> Ecce un exercitio de traduction... Io necessita vostre
> adjuta con iste texto hic infra... Io essayava facer mi
> proprie traductiones mais io sape ben que le italian,
> francese, e especialmente le german, e usque mesmo
> le portugese ha besonia de correctiones...

Ecce le textos norvegian e latin.

Latino:

FABVLA DE AGRICOLA CVI EQVOS FVGISSET

fuit olim agricola cui equos fugisset.  uicinus ad eum uenit ut se
eius misereri diceret.  cui agricola: "bene" inquit "an male, quis
scit?"  recte dixit; postridie reuertit equos secumque indomitos
undecim, quibus fuga occurrerat, ducebat.  uicinus ad agricolam uenit
ut ei de fortuna gratularetur.  respondit: "bene an male, quis scit?"
iterum recte dixit; nam postridie filius agricolae unum ex equis
domare conatus est eoque decidit et crus fregit.  denuo uicinus ad
agricolam uenit ut suam misericordiam ostenderet.  tertium tantum
dixit agricola: "bene an male, quis scit?"  tertiumque recte; rex enim
illius regni bellum intulit, et postridie milites aduenere qui iuuenes
in exercitum conscriberent, filium autem uolnere pepercere.


Bokmål (norvegian):

Fortellinga om bonden og hesten som hadde rømt

Det var en gang en bonde og hesten hans som hadde rømt.  Grannen kom
for å si at han syntes på han for det som var hendt, men han fikk bare
til svar: "Hvem veit hva som er til gagn eller til meins?"  Sant var
det.  Neste dag kom hesten tilbake med elleve villhester som den hadde
møtt på sitt eventyr.  Grannen kom tilbake for å ønske bonden til
lykke med hans gode hell.  Men igjen til svar: "Hvem veit hva som er
til gagn eller til meins?"  Sant denne gangen òg; for neste dag
forsøkte sønnen til bonden å temme en av de ville hestene, falt av og
brakk beinet.  Grannen kom tilbake for igjen å uttrykke sin
medfølelse.  Men for den tredje gangen var alt bonden hadde å si:
"Hvem veit hva som er ti gagn eller til meins?"  Og på nytt hadde
bonden rett, for denne gangen hadde kongen i landet gått til krig, og
den neste dagen kom menn for å skrive de unge til landhæren.  Men
fordi sønnen var kommet til skade, blei han ikke tatt med.


Nynorsk (norvegian):

Soga om bonden og hesten som hadde rømt

Det var ein gong ein bonde og hesten hans som hadde rømt.  Grannen kom
for å seia at han tykte synd i honom for det som var hendt, men han
fekk berre til svar: "Kven veit kva som er til gagns eller til meins?"
Sant var det.  Neste dagen kom hesten attende med elleve villhestar
som han hadde møtt på sitt eventyr.  Grannen kom att for å ynskje
bonden til lukke med hans gode hell.  Men atter til svar: "Kven veit
kva som er til gagns eller til meins?"  Sant denne gongen òg; for den
nesten dagen freista sonen til bonden temja ein av dei ville hestane,
ramla av og braut beinet.  Grannen kom for igjen å syna si medkjensle.
Men for den tredje gongen var alt bonden hadde å seia: "Kven veit kva
som er til gagns eller til meins?"  Og å nyo hadde bonden rett, for
denne gongen hadde kongen i landet byrja krig, og den neste dagen kom
menn for å skriva dei unge til landheren.  Men av di sonen var komen
til skade, vart han ikkje teken med.

-- 
Steinar